NAMSSKOGAN/RØYRVIK: Park Nordica ansetter 40 personer og starter opp i mai 2026, mens Joma Gruver skal sørge for 115 arbeidsplasser innen 2030.

Tidligere Namsskogan Familiepark heter nå Park Nordica og åpner i mai etter et år med ombygging. Bli bedre kjent med den nye parken og parkleder Pierre Stepputt.

Unikt navn

Restauranten får 60 sitteplasser og et hjørne med utsalg av lokalmat fra regionen. 

– Jeg har snakket med blant andre Li-verten og Li-vilt og mange flere. Det er viktig å få med samfunnet rundt og jobbe sammen, sier Stepputt. 

Selve navnet på restauranten blir “Skrubb”, og den kommer til å være åpen hver dag hele året. 

– Er det ikke et helt fantastisk navn? Det spiller på ordet “skrubbsulten”, men “skrubb” er også et gammelt navn for ulv i Norge. Jeg elsker det! 

– Se her! Se på den åpne løsningen mellom kjøkkenet og spisesalen! Her kan gjestene se på at maten lages. Alt er transparent her, sånn som det skal være i hele parken.

Pierre Stepputt slår ut med armene og ser seg begeistret rundt i det som straks skal bli restauranten på Park Nordica. 

Selv om det ser ut som om en del gjenstår like før påske, så bedyrer parklederen at alt skal stå klart til at restauranten åpner om kort tid. 

– Vi satser på å åpne restauranten 1. mai, som da blir før selve hovedåpningen av parken 22. mai. Det gleder vi oss veldig til, sier han og forteller at han har fått tak i flere kokker og kjøkkenpersonell som er klare til å ta fatt på å drive restauranten.

– Mange har søkt om å få komme hit for å jobbe, så det blir kokker fra fem ulike land i staben. De er fra Sveits, Marokko, Canada, Spania og Norge.

Parkleder Pierre Stepputt viser fram rommet i hovedbygget, som skal være en restaurant i full drift fra 1. mai dersom alt går etter planen.

Stepputt gleder seg til å ta imot kokker fra flere land og gjester til helårsrestauranten. Navnet, Skrubb, skal stå på steinveggen bak skranken.

Klatretårn og zipline

Stepputt forteller at det har vært hektiske måneder i parken. Hele 20 kilometer med vei har blitt drenert og bygget opp på nytt, og fire kilometer med gjerder er blitt erstattet.

Samtidig har det vært komplisert å få godkjenninger og ulike forsikringer på plass for hver aktivitet og parken som helhet. Derfor vil ikke alle tidligere attraksjoner være klare til åpningen i mai.

– På 11 måneder klarer man ikke å bygge om verden på nytt, selv om vi har jobbet 60-timers uker den siste tiden. Men vi har fått klatretårnet godkjent og ziplinen skal bli klar til 22. mai. Dessverre er det mye som må gjøres med kjelkebanen for å få den trygg, men kanskje kan den bli ferdig en gang i løpet av sommeren, forklarer parklederen.

– Helt fantastsisk

Nettopp det er det ingen tvil om. Heller ikke at han elsker den nye jobben sin.

– Det er så gøy og det er så flotte folk som jobber her! Stemningen er helt fantastisk, uttrykker han mens han tar en liten omvisning i selve parken.

Han forteller videre om hvor takknemlig er for støtten han har mottatt i lokalsamfunnet og fra næringsapparatet.

– Børgefjell Utvikling og daglig leder Eirik Iversen har vært helt avgjørende for utviklingen av Park Nordica. Vi fikk blant annet støtte på tre millioner kroner til å bygge det nye bjørnehuset, understreker Stepputt.

Alle veier i parken er blitt drenert og bygget opp på nytt. Flere kilometer med gjerder er også blitt erstattet.

Dyrepassere på plass

For å kunne drive parken forsvarlig, har han fått på plass fire dyrepassere og håper å få tak i en fast dyrlege i arbeidsstaben på sikt. I dag har han en dyrlege ansatt for sesongen. 

– Vi blir nok ca. 40 ansatte totalt i parken. 20 av dem er sesongarbeidere, men vi ønsker egentlig å ha flere av dem på fast basis ettersom vi skal ha åpent hele året. Flere av dem er ungdommer fra nærområdet, og det synes vi er fint – å kunne tilby dem jobb, understreker han.

Park Nordica og Stepputt har mange ideer for å kunne utvikle parken videre, og ser for seg å arrangere julemarked, få på plass et utdanningssenter i hovedbygget, etablere større overnattingsenheter i parken på sikt, samt å bygge ut bjørneinnhengingen og lage en glassvegg inn mot bjørnene etter hvert.

Glad i parkdyrene

Når det gjelder dyrene i parken, så er flere av dem de samme, mens noen er nye. 

– Jeg er så glad i bjørnene, sier Stepputt mens han peker ut bjørnegjerdet og jervegjerdet.

– Vi slapp dem ut forrige dagen, og da stod vi og hoiet fordi vi var så glade alle sammen, smiler han.

Reven i parken har han også lagt sin elsk på.

– Hun og jeg lekte med ball i stallen da hun kom til oss. Hver gang jeg går forbi i parken, så kommer hun inntil gjerdet og det smelter mitt hjerte, sier parklederen og trykker hånden mot brystet.

Parklederen har blitt svært glad i alle dyrene som foreløpig har tilholdssted i Park Nordica. Her tar han et lite besøk inne hos skoggrisen.

Hovedbygget, der restauranten er, er malt i grønt. Bak ser vi klatretårnet som er godkjent innen åpningen i mai. Billetter og inngang til parken kan gjestene sørge for selv ved å scanne QR-kode foran porten.

Ser tiår fram i tid

Dyreparken har også avtalt å utveksle dyrepassere og bytte av dyr gjennom skandinaviske og internasjonale bevaringsprogrammer, noe Stepputt tror vil gjøre det attraktivt å besøke og jobbe i Park Nordica. 

– Vi har en 10-15 år plan som vi jobber ut fra og har dermed masse å gjøre videre, ler han, og avslutter:

– Men det skal vi få til. Jeg elsker alle ansatte her og det er så kjempegøy å jobbe sammen med alle som er her. Vi synger mye og alle hjelper til. 

For mottoet til parklederen, det er klinkende klart:

– Hvis ansatte ikke har det gøy, så har ikke jeg det gøy. Og da har i hvert fall ikke gjestene det. Derfor står trivselen høyest i fokus her hos oss.

Et sikkert tegn på at man er blitt integrert i Sørli-samfunnet er når man går rundt i de populære vinterskoene som bygdefolket kaller for "Gåsbakk-sko". Slike har altaværingen Kennet anskaffet seg allerede, og viser dem stolt fram.

Ordfører: – Gledelig

Innbyggertallet i Lierne har nettopp krøpet så vidt under 1300 innbyggere, og ordføreren forteller at ca. 600 av dem bor i Sørli.

– Det er gledelig at Sørli opplever en tilflytterboom akkurat nå, og det er spesielt bra for oppvekstsektoren i bygda.

Han legger til at tilflyttingen også medfører et luksusproblem for kommunen.

– Dette må vi få løst

– Barnehagen er litt for liten for å kunne ta imot alle barna som har søkt om plass, men det må vi få løst. Vi har løpende barnehageopptak og vil at alle skal få innpass, understreker han.

I tillegg til tilflytterne i Sørli har Lierne tatt imot mange flyktninger fra Ukraina, noe som gjør at befolkningsutviklingen ikke går så drastisk ned og drar opp barnetallet.

– Lys i tunnelen

For ordfører Tor Erling Inderdal, er tilbakeflytterne et lysglimt i en ellers røff tid i en distriktskommune som Lierne. Han peker på at verken befolkningsstatistikken eller kommuneøkonomien har spilt helt på lag de siste årene.

– Befolkningsutviklingen i de fleste kommunene nord i Trøndelag går ned, og demografien i Lierne viser at vi stadig blir eldre og eldre, mens fødselstallene stadig synker. Men så ser vi litt lys i tunnelen, spesielt i Sørli, der yngre par flytter hjem og etablerer familier. Det er fint å se, sier han.

Barnehagen i Sørli fylles opp med nye tilflyttere, som Torleif i bakgrunnen, og snart Isak (i midten) og William.

– Jeg er optimistisk og ser lyst på framtiden til tross for at vi har utfordringer med stram kommuneøkonomi. Det er fint at unge par med tilknytning til kommunen flytter tilbake, sier ordføreren og kommer med en klar oppfordring:

– De må bare produsere barn!

ORDFØRER: Tor Erling Inderdal (foto: Lierne kommune)

Målet til det nye gruveselskapet er å bli et nasjonalt forbilde for grønn mineralutvinning. Og ikke minst: Skape godt over 100 nye arbeidsplasser.

Bygger utdanningsløp

Joma Gruver er i ferd med å bygge kompetanse med utdanningsmiljøene ved Grong og Olav Duun videregående skoler i tillegg til Universitetet i Tromsø og NTNU. Selskapet har også et overordnet mål om å identifisere en passende høgskoleutdanning som innebærer at minst 10-15 personer blir kvalifiserte til å bli ansatt i Joma i tide til planlagt gruvestart.

– Målet på sikt er å få til et utdanningsløp fra skole til jobb i gruva – gjennom praktisk opplæring, lærlingeordninger og lokal rekruttering.

Bred kompetanse trengs

Til sammen vil det trolig bli 115 stillinger tilknyttet Joma Gruver i Røyrvik når gruvene er i drift fra 2030, og det svenske eierselskapet trenger ytterligere 40 personer til gruver like over grensen.

– Vi skal bygge en kompetent organisasjon med sterk lokal forankring og alt dette vil pågå i etapper fram til gruven starter, sier Smalås og forklarer at det vil være behov for flere ulike kompetanser som gruveteknologi, prosessteknologi, logistikk, IT og digitalisering, økonomi og administrasjon, marked og salg, bærekraft og samfunn. 

– Spennende jobber

Joma Gruver har, i tett samarbeid med eierkonsernet Bluelake Mineral i Sverige, bygget opp et sterkt og fremtidsrettet gruveteam. I november 2025 ble et nytt og dedikert team etablert, inkludert gruvesjef, noe som markerer et viktig steg i utviklingen av selskapet og den videre satsningen.

– Selskapet er nå godt posisjonert for neste fase, med fokus på å etablere en solid ledergruppe og igangsette bred rekruttering. De planlagte gruveprosjektene i regi av Bluelake Mineral vil skape attraktive og spennende arbeidsplasser på både norsk og svensk side, understreker Smalås.

– Akkurat nå er vi i gang med boreprogrammet der vi borer for å sjekke forekomster og kvalitet, samtidig som vi sjekker randsoner for forekomster. Vi jobber også kontinuerlig med å finne ut hvordan vi skal bryte kobbermalm, hva slags bemanning vi trenger framover og søknader om utslippstillatelser. 

Det forteller plassjef for Joma Gruver, Jan Ove Smalås.

Joma Gruver har tidligere vært en tradisjonsrik kobber- og sinkgruve i Røyrvik som skal gjenåpnes med moderne og bærekraftig drift om tre til fire år. For at gruvene i Røyrvik skal kunne være i drift i 2030, er det mange prosesser som må på plass – og hele 1-1,5 milliarder som skal investeres imens. 

– I dag er alle fire gruvene fylte med vann, og det vil ta et helt år bare å tappe og rense. Vi må ha en pH som er godkjent – og det er dette som er den store jobben. I tillegg skal gamle bygg rives, grunnen må renses og alt må godkjennes. 

Jan Olav Smalås ble ansatt som plassjef i Joma Gruver fra 1. november 2024 og jobber fra Røyrvik.

Joma Gruver ligger ved Jomafjellet i Røyrvik kommune. Området ligger nær svenskegrensen, ca. 31 km i luftlinje øst for Namsskogan. Her ble det drevet gruvedrift av kobber og sink i årene 1972-1998. Foto: Joma Gruver.

Jan Olav Smalås på besøk i Park Nordica. – Satsningen her gjør det attraktivt å flytte til Namsskogan og Røyrvik, både når det gjelder jobbmuligheter og aktiviteter i årene som kommer – inkludert gruvevirksomheten, sier han.

Møtt med god respons

Plassjefen tror at mange, både ungdom og erfarne arbeidstakere, vil være med på å bygge opp noe nytt i Røyrvik. Det er i hvert fall responsen han er blitt møtt med på informasjonsmøter og møter med ungdom som ønsker å flytte tilbake.

– Noen av ungdommene ønsker jeg å få med meg til gruvene på svensk side i Stekenjokk. Gruvedriften der, og i Joma, blir mye mer modernisert enn det man tror, og kan by på spennende muligheter i framtida, sier Smalås, som oppfordrer alle til å ta kontakt dersom de vil ha råd om utdanning og jobbmuligheter.

Må ha med samfunnet

Ringvirkningene med å få på plass flere hundre arbeidsplasser etter hvert, tror han blir enorm i regionen.

– Men kommunen, regionen og samfunnet rundt må ta en skikkelig rolle og rigge et næringsapparat som er i stand til å ta imot, hjelpe og fasilitere. Gjestegården må videreutvikles, det må være møteplasser, flere boliger og helårsaktivitet, understreker Smalås.

Han forteller videre at flere leverandører til gruveprosjektet har lyst til å begynne å rigge seg opp i Røyrvik. 

– Vi kan risikere turnus og at de ikke etablerer seg fast her, men i brakkerigger. Derfor er det så viktig at vi gjør området attraktivt så fort som mulig.

Ikke bare en gruve

Selv mener Smalås at Joma Gruver er helt avhengig av lokalt engasjement.

– Vi samarbeider med reindrifta og lokalsamfunnet, jobber med leverandørutvikling i regionen og har fokus på grønn industriutvikling gjennom elektrifisert drift, bruk av lokal vannkraft og resirkulering av avgangsmasse i gruvengangene, sier han og legger til:

– Dette skal bli attraktivt! Vi vet at vi har mange mindre forekomster av mineraler i Skorovatn, Grong, Røyrvik og Stekenjokk. Mye av det er kobber, men også noe gull og sølv. 

Alt dette mener Smalås gir store og uante muligheter for mange år og tiår med gruvedrift. 

– Vi bygger ikke bare en gruve, vi bygger framtida i Røyrvik og i regionen, avslutter han.

Nye Joma Gruver skal drive med grønn mineralutvinning og har satt seg høye bærekraftsmål slik at naturen blir minst mulig påvirket. Foto: Joma Gruver.

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK: